Brennevin i sauefjøset

Sykkylven på Sunnmøre hadde øl-monopol, ordfører fra KrF og en prest som ikke ville vie homofile. Langt inn på 2000-tallet. Harald Strømmegjerde hadde tatt over et småbruk i Straumgjerde, mellom Sykkylven og Velledalen. Han ville ikke drive med sau, som faren. Hva skulle han gjøre med garden, fjøset og all den ledige tiden som fantes etter jobben i møbelfirmaet Ekornes, nå som barna snart var ute av huset?

Han var interessert i ølbrygging, men det føltes litt sent å kaste seg på den trenden. Da han besøkte irske Teeling Destillery i Dublin, og så hvordan de lagde whisky, ble en idé tent i ham.
- Det så ut som noe jeg også kunne få til.

Men han fryktet hva folk ville si. Garden ligger ikke øde til, men inne i et boligfelt, i en skråning i den lille bygda Straumgjerde, et steinkast fra bedehuset.
- Det er jo uhørt å gjøre noe sånt her. Jeg lå veldig lavt om hva som foregikk i starten, sier han.
- Alle likte det nok ikke. Men Innovasjon Norge var positive. Endelig noe nytt, noe som ikke inkluderte traktor, fikk jeg høre. Nå føler jeg det er akseptert blant folk i bygda også.

‍

Brennevinsgrova står det på et stort skilt på garasjen. Her inne har han destilleriet. En gigantisk, skinnende konstruksjon i messing, med rør og tanker og runde gradestokker. Kjøpt i Tyskland, etter grundig research og besøk hos flere produsenter, for 70.000 euro.

Potetsprit, vann og krydder varmes opp i destilleriet og blir til damp før den så blir til væske i kjøletårnet. Destillatet blir deretter blandet med vann i en trinnvis prosess, der alkoholprosenten går fra 83 prosent, til 60, 52, 48, til slutt én ned per dag til den ønskede prosent. Denne prosessen gjøres på én dag hos store produsenter. Strømmegjerde lar den gå over 10-12 dager, for å bevare mer smak. Håndverksgin, kaller han det.

Spriten er det eneste som kommer utenfra. Vannet han bruker renner ned fra isbreer i fjellet på 1200 meters høyde. Alt av bær og urter er lokalt. Blåbær han har plukket i fjellet, bringebær dyrket i Valldal, rabarbra og epler, kjørvel og bronsefennikel dyrket på gårder i distriktet.

Det gir en egen smak og produkter med en historie og identitet, som gjerne får navn etter fjelltopper eller tindebestigere, som Randers og Patchell. Ginen Strawberry Pink har han vunnet internasjonale priser for. Flere typer gin og akevitter fra Strømmegjerde finnes nå i Vinmonopolets tilleggsutvalg. Og på fine restauranter i Ålesund.
Det han drømmer om, et skritt videre, er å få til en god whisky.
- Det er spennende. Mer innviklet prosess og mye lengre lagring.
Han er i gang. Whisky står på tønner i det gamle sauefjøset, først på brukte bourbon-tønner, før den flyttes over på brukte sherry-tønner. Vanligvis brukes røkt malt for å lage whisky. Straumgjerdet har sin egen vri, med korn fra Sunndalsøra, som han røyker selv, ved å brenne torv hentet ut fra Sykkylven.

Også her, blant konservativ kristendom i Sunnmøre, finnes tradisjoner for å drikke sprit. Navnet Brennevinsgrova stammer fra et sted der folk stoppet for å gi hesten vann fra en vannkilde, og selv tok seg en styrketår. Veien hjem til Velledalen ble funnet kun fordi hesten kunne den så godt.

Harald Strømmegjerde gjør alt selv, bortsett fra fakturering. Han fyller i kjeler, passer på koketider og temperaturer, tapper i flasker, lager etiketter. Han solgte 10.000 flasker i 2020 og i år kan det bli opp mot 15.000.
Fri har han sjelden. Det er slik han vil ha det. I kveld parterer han hjort. Med en liten dram til?
- Nei. Hvis alle drakk så lite som jeg, så ville dette gått dårlig.

Les den originale artikkelen her: https://www.harvestmagazine.no/artikkel/brennevin-i-sauefjoset